I århundrer har Svartkingel, Broodmother, ligget på lur i de mørke lavatunnelene under den ulmende kalderaen til Pyrotheosfjellet, der hun oppfostret millioner av edderkopper i trygghet før hun sendte dem ut for å finne byttedyr i verdenen ovenfor. I en senere tidsalder førte grådighetsvesiren Ptholopthales opp et tempeltårn av magnetjernstein i skråningen til den døde vulkanen, med viten om at røvere som kom etter den magnetiske rikdommen hans, måtte overleve edderkoppene.



Etter årtusener med moderlig fred ble Svartkingel beleiret av en stødig strøm av pelsdotter, tjuvradder, modige riddere og adelige ungdommer – alle smakte godt, men de hadde en tendens til å skape et mindre gunstig miljø for avkommet hennes. Hun ble lei av inntrengerne og besøkte Ptholopthales, og da han viste seg å ikke være villig til å inngå kompromiss, pakket hun vesiren i silke og la ham til side for å være hovedretten i et spesielt bursdagsmåltid.



Uheldigvis gjorde fraværet av det magnetiske tempeltårnets mester en ny generasjon av inntrengere bare modigere. Da en av hennes nyfødte ble trampet på av en klønete eventyrer, gikk hun tom for tålmodighet. Broodmother satte kursen mot overflaten og erklærte at hun skulle rydde verden for enhver mulig inntrenger, til den siste helten om nødvendig, inntil hun kunne sørge for at barneværelset nok en gang ville være et trygt sted for de dyrebare edderkoppbarna sine.