Det sies at kentaurens vei brolegges med likene til de falne. For den som kalles Warrunner, har det virkelig vært en lang vei. For fremmede kan de firbeinte klanene i Druud virke som enkle og brutale skapninger. Språket deres har ingen skriftlig form, og kulturen mangler tradisjoner for avbildning, strukturert musikk og formell religion. For kentaurer er krig den perfekte måten å artikulere tanker på – den høyverdigste formen for selvuttrykkelse. Hvis drap er som en kunst blant kentaurer, så er Bråvord, Centaur Warrunner, den største kunstneren blant dem alle. Han steg til toppen i Omøks, en eldgammel arena der kentaurklanene har samlet seg i årtusener for å utføre gladiatorritualene sine. Etter hvert som ryktet hans spredde seg, kom tilskuere fra fjernt og nært for å se den store kentauren i kamp. Han var alltid den første til å stige inn i arenaen, og den siste til å forlate den. Han skaper et mesterverk for hver blodsprut, hvert blodige hugg. Det er poesien til blod på stål, satt sammen i kompliserte mønstre over den bleke sanden på bakken i arenaen.



Warrunner beseiret kriger etter kriger, inntil navnet hans runget i arenaen og han stod alene, som den ubestridte slåsskjempen blant kentaurene. Omøks' belte ble skjenket og festet rundt den brede brystkassen hans, men i seier fant dødskunstneren bare tomhet. For hva er en kriger uten en utfordring? Den store kentauren galopperte ut av Omøks den dagen med et nytt mål. For folket sitt er Warrunner den største krigeren som noen gang har satt hovene sine i arenaen. Nå har han begitt seg ut for å bevise at han er den største krigeren som noensinne har levd.