Det er lett nok å fornærme et troll. Trollene er en hårsår og kranglevoren rase som trives best med uenigheter og strid, og de går aldri glipp av en mulighet til å heve stemmen. Hanner vokser opp i de underjordiske kamrene under matriarkens rom, og spiser og fornøyer seg uten å bidra med noe. Ofte blir de igjen i årevis etter at de er blitt voksne, mens matriarken gir dem det de trenger for å overleve. Når unge troll endelig kastes ut fra underkammeret sitt, samler de sammen andre av sitt slag og danner omstreifende misfornøyde gjenger som klager høyt om alle slags irritasjoner.



Tatt i betraktning hvor mye troll liker å krangle, se for deg hvor sjelden det er at et troll blir drevet ut for å være for vanskelig å komme overens med. Dette var Jah'rakals skjebne. Et hissig troll fra dypt i Hoven. Han var så selvbedratt, så vemmelig og irriterende, at til og med andre troll ikke klarte å finne seg i ham. Etter et særlig bittert utbrudd der han la krav på mesteparten av byttet fra den siste plyndretokten, var det endelig nok for kohorten hans. De vendte seg mot ham, slo ham med klubber og drev ham ut av leiren. Han kom tilbake neste dag, forarget over at de kastet ham ut, væpnet med stål, og slo alle i hjel én etter én. Etterpå svor han en blodsed: Han ville for alltid være en kampstyrke i seg selv. Nå ferdes han rundt i verden som Troll Warlord, bitter og sint – øverstkommanderende i sin egen enmannshær.